Mer om tidsskriftdagen her: http://www.litteraturhuset.no/program/2015/11/tidsskriftdagen.html
Tidsskriftdagen 2015
Må alt på nett? Kan det smale bli bredt?
Tidsskriftet står i spennet mellom bok og avis, nå utvider nettet mulighetene
for å nå langt flere og å publisere på nye måter. Nett, portaler, strømming,
film, men overlever papirtidsskriftet?
Tidsskriftet står i spenn mellom
bok og avis, står det i programmet. Fint, men hva innebærer det for digitale
satsinger? Bokbransjen og avisbransjen har taklet digitaliseringen på vidt
forskjellige måter. Begge vil nok si at de har løst utfordringene og utnyttet
mulighetene bedre enn den andre.
Avisbransjen var både frempå og
innovative da de første nettavisene dukket opp midt på 90-tallet. Her skulle
man ikke bli tatt på senga! Og stadig faller papiropplagene, mot
nettavisenes vekst. Bokbransjen hadde sin lille false start med e-bøker og lesebrett
rundt 2000-tallsskiftet, men tendensen i denne bransjen har vært at man har
funnet det helt komfortabelt i senga, godt understøttet av et lesende folkeferd
og generøse støtteordninger. Først de senere år har det presset seg frem en
skikkelig e-boksatsing, men digital andel av boklesingen er fremdeles marginal.
Hvem valgte den smarteste strategien?
Tar vi utgangspunkt i innovative
publiseringsløsninger og vilje til stadig å prøve ut nye ting, er det nok
avisbransjeaktørene. Ser vi på digitaliseringen med økonomi-briller står det i ettertid imidlertid
ganske meningsløst å gi bort innholdet
sitt gratis til leserne, slik vi ble vant til med nettavisene – før man i
seneste laget fant ut at dette var lite bærekraftig og startet innføringen av
betalingsmurer. Sånn sett “vant” bokbransjen.
Nettet utvider mulighetene også
for tidsskriftene. Hva skal man gjøre med det? Noe av problemet med min fremstilling
av avisbransjen vs. bokbransjen, er at den gir inntrykk av at en bransje kan og
bør agere som en enhet. Samhold gir styrke, hold deg til flokken din, liksom.
Det er kjent fra institusjonsteorier at aktører innenfor en bransje eller et
felt tenderer til å oppføre seg på samme måte når ytre omstendigheter er
usikre. Men det gir ingen konkurransefortrinn for den enkelte aktør og det
skaper lite dynamikk i feltet. Når alle er enige om noe, kan utfallet bli
sidrompa. Det er ikke sikkert man vet hva man gjør heller, selv om alle er
enige om at det er fornuftig.
Jeg sitter i redaksjonen i Norsk
medietidsskrift og er stolt av at vi er et heldigitalt såkalt open access-tidsskrift
nå. Alt er gratis. Dette er resultatet av en prosess over flere år og er ganske
gjennomtenkt. Flere andre tidsskrifter presses nå gjennom den samme kverna
fordi det gikk ut et bud fra det kongelige norske kunnskapsdepartement om at
open access er veien, sannheten og livet. Uten at noen hadde tenkt skikkelig igjennom
hvordan gratis innhold skal finansieres…
Litt solospill er bra, tenker jeg.
Derfor synes jeg det er kult at Morgenbladet, tidligere en parentes på nett,
inviterer tidsskriftoffentligheten inn i sin digitale portal. Og at Fett og
Minerva aktiviserer leserne i sosiale medier på ganske ulike måter. Men jeg har
ingenting særskilt å utsette på tidsskrifter som satser hardt på kvalitet i
papir, heller. Papir har egenskaper som ikke nødvendigvis trumfes av digitale
opplevelser.
Så til spørsmålet, må alt på nett?
Nei. Men noe innhold må nok på nett, abonnenter er dyrebare og må ivaretas på
den måten at de kan få tilgang til alt innhold akkurat slik de ønsker seg. Redaksjonen
må være synlig på nett i en eller annen forstand. Hva man skal gjøre der
avhenger av hva som er det enkelte tidsskrifts styrke og særegenhet. Vagant
trenger ikke være på nett på samme måte som Minerva eller Syn og Segn eller
Agora eller Historisk tidsskrift. Det er i alle fall en skikkelig dårlig idé at
alle skal lage eller være hver sin portal inn i tidsskriftoffentligheten.
For å si det på en annen måte: Når
VG er på tv, kan det være de bare kaster bort masse penger på å lage helt ok
tv-programmer. Kanskje det ikke er noen grunn til å tro at norske
tidsskriftredaksjoner kan lage fremragende videoinnhold?
Men hva vet jeg. Det er jo flinke
folk som sitter her i panelet. Noen av de beste i klassen. De vet mye om hva
som er deres tidsskrifters styrke. Redaksjonens og bidragsyternes styrke.
Lesernes styrke. Bygg på det, også i det digitale. Ikke bli enige. Agér som
tidsskrifter, ikke som bransje eller institusjon.
